Høst i mitt hode

Det går mot høst. I dag brukte jeg støvler til jobb for første gang. Støvler, regnjakke og paraply. De eldre på sykehjemmet hvor jeg jobber kommenterte de sorte skyene i dag. Jeg er vel enig. Det er som om vi bare må gi opp sommeren for i år. Det går mot høst og vinter om vi vil det eller ikke.

Jeg møter stadig folk som sier de liker høsten. Jeg prøver å være enig med dem, og leter etter de positive sidene ved høsten. Jeg elsker jo kakao, te-lys, lese en god bok, peis, og gode samtaler på en kafé. Alle disse tingene kan man gjøre med god samvittighet om høsten. Jeg er også glad i god samvittighet. Jeg er ikke like glad i å måtte utnytte årstiden fordi den snart forsvinner. Alle disse høst-aktivitetene trenger vi derimot ikke haste med å utnytte, for vi kan gjøre det så og si hele året. Det er nemlig sånn at høstværet minner jo svært mye om vinterværet. Det er inne-vær og mye nedbør i forskjellige former. Så, slapp av! Du trenger ikke å utnytte høsten, for du har resten av året på deg til å gjøre høst-tingene.

For meg er denne høsten annerledes enn tidligere år. Jeg kjenner at det går mot høst og vinter, men samtidig som mørket setter inn ser jeg også et lyspunkt i enden av tunnellen. 27. desember, som vanligvis er tida hvor jeg bare lengter etter sommeren. Jula er over, nyttårsaften er alltid stress å finne ut av, ferien begynner å nærme seg slutten, jeg begynner å bli litt lei av å være hjemme. Ja, på dette punktet vil alt forandre seg i år. Da reiser jeg til Cape Town. Sommer, sol, surfing, strand. Plutselig er jeg ute av vintertunnellen. Og veien går videre til andre solfylte land og steder. 15. juni reiser jeg hjem til Norge igjen, og da er det jo sommer her også! Er det ikke fantastisk?

For de som er interessert i oppdatering på reisen vår, så har vi nå fått kjøpt alle flybillettene våre av Kilroy. Reisen er dermed sikret, nå er det bare å spare penger til overnatting, mat og diverse (noe som egentlig ikke er bare bare).

Slik er den oppdaterte listen over reisemålene våre:

*Sør-Afrika: 27.desember
*Kenya og Uganda: 18. januar
*India: 8.februar
*Thailand+landene rundt: 22.februar
*Australia: 16.mars
*Samoa: 27.april
*Vestkysten av USA: 10.mai
*New York: 6.juni
*Island: 12.juni
*Oslo: 15.juni

Ellers er vi langt på vei med innsamlingsprosjektet til Footprints of Hope. Vi har nå 68 855 kr og mangler dermed 31 145 kr for å klare målet på 100 000kr. Jeg er veldig spent på om vi klarer det. Vi har to events under planlegging som skal arrangeres i Oslo. En huskonsert og en sjokoladekakefest. Spennede å se om det blir noen oppslutning om disse. Jeg har vurdert noen events i Stavanger/Bryne-området også, men vi får bare se om det blir tid nok.

Hvis du har lyst til å støtte oss, kan du sette over penger på dette kontonr: 3208 20 58329

(For å lese mer om prosjektet gå inn på hjemmesida vår: www.footprintsofhope.no)

Boklista for 2009 (vil bli oppdatert utover høsten)

18. Stephenie Meyer: Eclipse (leses)
17. Stephenie Meyer: New Moon
16. Marisha Pessl: Utvalgte emner i katastrofefysikk
15. Ian McEwan: Ved Chesil Beach
14. J. M. Coetzee: Vanære
13. Anna Gavalda: Eg elska ho
12. Stephenie Meyer: Twilight
11. Stieg Larsson: Luftslottet som sprengtes
10. Stieg Larsson: Jenta som lekte med ilden
9. Kate Morton: Tilbake til Riverton
8. Hermann Broch: Esch
7. Thomas Mann: Trolldomsfjellet
6. Thomas Bernard: Trær som faller
5. Albert Camus: Den fremmede
4. William Shakespeare: Kjøpmannen i Venedig
3. Marcel Proust: Combray
2. Rainer Maria Rilke: Malte Laurids Brigges opptegnelser
1. Virginia Woolf: Orlando

Nå innser jeg..

Nå innser jeg at jeg ikke er student. Jeg har lest gjennom noen eldre innlegg hvor jeg har skrevet om litteraturvitenskapelig pensum, og kjenner på at jeg plutselig har en helt annen hverdag. Først og fremst kjenner jeg meg lettet fordi jeg ikke har pensum hengende over meg når jeg har fri. Men det skremmer meg også, fordi jeg er kommet til en ny epoke i livet mitt som jeg ikke har kontroll over.

Som i de fleste ting, er det ambivalente følelser. Det som skremmer meg, gleder meg også.

Nå innser jeg at sommeren nærmer seg en slutt. Den overveldende varmen fra starten av sommeren ser ut til å ha dratt videre til Afrika eller noe. Jeg orker egentlig ikke å tenke på høsten og vinteren, men klarer ikke helt å la være. Jeg ønsker dem jo også velkommen, fordi jeg gleder meg så innmari til tida etter jul. Da blir det sommer i 7-8 måneder på meg, og det gleder jeg meg bare til.

Denne sommeren har bestått av jobbing. To jobber på en gang, konstant søvnplanlegging og annen planlegging. Jeg tror jeg har bevist for meg selv at jeg kan jobbe mot noe og gjennomføre det med glans. Det føles bra, og jeg smiler til meg selv og for meg selv på grunn av det.

Beautiful freedom!

Jeg har ferie!

Livet mitt har forandret seg på et nanosekund fra å handle om én ting, til å handle om hele verden. Jeg er fri til å tenke på hva jeg vil og gjøre mer av det jeg vil. Ikke at jeg elsker å pakke akkurat. Jeg begynner å bli rimelig lei av det. La meg telle... jo, jeg har faktisk pakket 16 ganger før, dette er min 17. gang. Tror ikke det er mange på min alder som kan slå den! Men selv om jeg må pakke, så kan jeg høre på musikk, jeg kan tenke på akkurat det jeg vil. Ikke minst kan jeg minne meg selv på at jeg kan lese akkurat det jeg vil! Herlig!

Denne sommeren blir travel med to jobber, men jeg vet at pengene går rett til overnatting på Fiji eller togtur fra Cape Town til Johannesburg, så da gjør det nesten ingenting at jeg må ofre litt nå.

Nå skal jeg ikke ha eksamen på minst halvannet år, og jeg kan med hånden på hjertet si at det ikke går helt opp for meg. Nå er det virkelig en ny epoke i livet mitt. Dette har jeg lengtet etter i mange år, endelig er tida her! Jeg jubler i min ambivalensive tilstand av glede og forunderlighet!

Til frihet har Kristus frigjort oss!

Vårvakuum!

Av en eller annen grunn har jeg levd i et slags vakuum de siste ukene. Etter skriftlig eksamen 18.mai har jeg levd som om jeg har ferie, men med manglende sprudlende herlighetsfølelse selvsagt. Jeg har snudd døgnet så det holder, vært en latsabb og hatt det morro med andre som "også" har hatt ferie. Om 6 dager har jeg faktisk eksamen, og jeg innser at jeg kanskje burde brukt den tida som har vært på noe mer fornuftig. Jeg har bare manglet fornuft og motivasjon til å gjøre noe som helst skolearbeid.

Det er skummelt å la være å tenke på konsekvensene av de valgene jeg har tatt. Jeg tar en snartur innom tanken på å sitte der på muntlig eksamen og ikke kunne svare på de spørsmålene de stiller, men orker ikke være inne på tanken så lenge, så jeg bare stikker av.. tilbake til vakuumet hvor jeg trives så innmari godt.

Mine dager her i Bergen er talte. Jeg har nå 11 dager igjen før jeg forlater Regnbyen kanskje for godt. Det er alltid spesielt å forlate noe til fordel for noe ukjent. I første omgang skal jeg jo bo i Kristiansand i sommer, så det er ikke akkurat ukjent territorium, men så kommer den store, skumle Oslo som venter på meg til høsten. Jeg er ikke livredd, men jeg tror alvoret bare har kommet over meg. Etter å ha flyttet en god del ganger i mitt liv, innser jeg at jeg er litt lei av å bo i en by jeg ikke kjenner. Men det må man jo bare gjennom når man skal flytte til et nytt sted. Man må være tålmodig med seg selv og sine evner til å huske igjen gater man har bevandret.

Til tross for mine blandede følelser sier Herren at det er håp for min framtid. Jeg har mye godt i vente! Det er alltid godt å få det inn enda en gang. Takk!

Den store reisen!

Midt i eksamenslesing klarer jeg ikke la være å tenke på én ting: Den store reisen!
Jeg og Kathrine Austigard skal reise jorda rundt i et halvt år, og vi reiser den 27. desember 2009.
Etter litt fram og tilbake er ruta ca på plass. Her er den:

Sør-Afrika: 27. desember
Kenya: 18. januar
Uganda: (noen dager etter det)
India: 8. februar
Thailand-Malaysia-Singapore-området: 22. februar
Australia: 21. mars
Fiji: 25. april
Vestkysten av USA: 9. mai
New York: 6. juni

I dag har jeg prøvd å sitte ute i sola ute i en park i nærheten. Det var utrolig varmt når sola var der, men annenhvert minutt forsvant sola bak en svart sky og da ble det iskaldt. Det var utrolig irriterende å måtte ta på seg genseren og av, på og av. Til slutt droppet jeg det og tok solarium i stedet :)
Mens jeg satt der og irriterte meg grønn, drømte jeg om reisen og gledet meg til å ha fint vær i et halvt år. Det er virkelig et stort pluss for meg.

Dette gleder jeg meg til:

*å bade i varmt vann
*å surfe
*å gå i shorts/skjørt/kjole hver bidige dag!
*lese mange gode bøker
*bli flink til å snakke engelsk
*se alle de nydelige stedene
*ta kule bilder
*å dykke
*sitte på Starbucks med en kaffe og nyte livet
*ha hvit sand mellom tærne
*se kjendiser i L.A og San Fran.
*se kjente steder fra filmer
*ri på elefanter
*bli brun-svart
*bli kjent med nye kulturer
*se rehabiliteringshjemmet vi har samlet inn penger til i Uganda

Hvis du har lyst til å møte oss et sted på reisen, så kjør på! Gjerne gi meg beskjed om du vurderer et eller flere av stedene, så skal vi få det i boks! :)

eksamenspresset..

Nå for tiden kjenner jeg eksamenspresset øker på. Lærerne pusher på oss at vi må levere førsteutkast til semesteroppgaven. Jeg har derimot mindre og mindre motivasjon til å jobbe med skole, noe som byr på problemer. Det største problemet mitt er kanskje følelsen av at jeg gjør noe som ikke har noen betydning i det lange løp. Jeg analyserer en bok som heter Trolldomsfjellet av Thomas Mann. Hva vil det ha å si for mennesker? Antakelig ingenting.

Jeg sliter med å finne meningen med å studere. Hvertfall mitt studie. Kanskje noe menneskerelatert hadde vært mer meningsfullt, men jeg vet ikke riktig..

Nå har jeg bare et par måneder igjen før jeg er ferdig med skolen for denne gang. Det har gått fort også, tida har i grunnen flydd.

Jeg får bare be om at de to siste månedene også må gå fort slik at jeg kan få sommerferie :)